Pia

Tuva

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lang sommer og høst.

 

Ja da er vi ferdige med et flott ritt og en fin tur sammen med mange flotte mennesker. Vi har tatt opp spinningen, nå som høsten og vinteren er kommet. Vi sykler oss videre til et annet mål eller destinasjon som skal berike oss. Vi har ikke bestemt noen ny tur eller noe nytt ritt ennå men oppdateringer kommer etterhvert. Først kommer julen og siden det finnes både piggdekk og spinningsykler er vi ganske så bra utstyrt. Vi jobber oss frem til neste sesong med iver og lyst. Håper dere henger med.

 

 

Tilbake i Trondheim.

 

Det er godt å være hjemme etter en lang reise med fly fra Sofia - Paris, Paris - Oslo og deretter med bil til Trondheim. Slitne og stive i alle 

muskler er vi tilbake på jobb og det kjennes ut som vi har vært borte lenge. Med mange opplevelser og flere bekjentskaper fra mange nasjoner, gir dette mersmak til å være med neste år, som da skal være i Wien.

 

 

 

7.døgn  …nedtur for Bicyclequeens

 

Klokka er 10 og startskuddet går for Lagtempo sykkel, kvinner og menn. Vi er første lag ut og skal sykle seks runder ved rostadionen her i Plovdiv. Vi bruker den første langsida på å få på plass intern organisering av laget. Hvem drar når og hvilke beskjeder skal vi gi til hverandre underveis? Bare ett minutt etter kommer Portugal og de kommer fort! Men vi har god kontroll og holder bra fart;  30 km/t.

Nå gjør vi alt vi har øvd på og vi gjør det bra! Vi får optimal uttelling på alle strategiske valg og vi sitter med en herlig følelse av at det er dette sykkelsport  handler om samarbeid, kontroll og fart!

Så smeller det! Før vi egentlig skjønner hva som skjer går Eva på hodet i asfalten: Berte kommer rett bak og sykler over henne men holder seg på sykkelen og Tuva, som er neste rytter, kjører i Eva og stuper over henne.

 

Resten av laget har klart å stoppe og kommer tilbake for å se hvor ille dette egentlig er. Sirener og blålys er på vei. Eva og Tuva får i forfjamselsen gitt de andre beskjed om å fortsette rittet. ”Dere må fullføre!”

 

Skjelvende sykler Berte, Pia og Ingrid over målstreken og tar gull!

Også vi, Tuva og Eva rekker seierspallen og får gullmedalje. Med den dinglende om halsen blir vi plassert i en nedslitt og skitten ambulanse på vei til St Georges sykehus som ikke er mindre nedslitt og skittent. Før ambulansen setter av gårde får Eva med seg en klem og en caps fra en i publikum, med hilsenen ”You are my hero!”

Vi har noen skrubbsår og Tuva har vondt i kravebeinet. Vi blir tatt veldig godt i mot på sykehuset og kommer direkte inn til lege og 4! sykepleiere. Skadene loggføres med snirklete håndskift i verdens største protokoll. Loggføreren ser overrasket opp og spør på gebrokkent engelsk ” Is that all?”, når vi mener å ha forklart skadeomfanget.

Sårene vaskes og renses og det gjør vondt! Eva hyler men får raskt beskjed om at det er det ingen grunn til. Bulgarske kvinner tåler smerte, dessuten er inntrykket deres av skandinaver at vi er sterke mennesker som tåler et støyt. Neste gang det gjør vondt biter vi tennene sammen med en fårete smil om munnen.

Vi er imponert over hvor raskt vi får behandling og er enige om at dette kanskje kunne vært målet for en studietur for Helse Midt Norge, når vi senere havner på ventekorridoren før neste lege, er vi enige om at studieturen bør være kort. For nå kjenner vi oss igjen, vi venter og venter og venter og endelig kommer ortopeden som skal se på kravebeinet til Tuva. Vi sendes etter en rask diagnose videre til røgnten og mer venting.

Tuva har brudd i kravebeinet og kan behandles på to måter. Enten med gips fra mage til hals eller med en støttebandasje som skal hjelpe til å holde skuldrene på plass mens beinet leges. Hun velger det siste, tenk det!

Etter to, tre timer er vi endelig i taxi på vei til hotellet, dusj og seng. Vi sender en vennlig tanke til Eurovisjonslekenes George, ”is it your hospital?”, han var allestedsnærværende. Han oversatte, han hjalp, han viste veg, han lånte oss penger, han smilte og han fikk oss trygt hjem. Nå skal kravebein og skubbsår gro, før vi setter oss på sykkelen igjen. Men på sykkelen skal vi, vær sikker!

I morgen går turen hjemover. Vi har fly fra Sofia kl. 1445 –via Paris til Gardemoen. Dersom bagasjen, og hellet er med oss, er vi i bilen på vei til Trondheim ca. kl. 2230 i morgen kveld.

6.døgn - Dronninger på landeveien.

Kl 0930 går startskuddet for fellesstart med 40 syklister i startfeltet. For første gang sykler vi i klynge, vi jubler, skjelver og holder utkikk etter hverandre. Etter noen kilometer finner vi roen når vi kan konstatere at queens'n er samla! Vi ligger bak politibil med lys og sirener. Vi skimter ryggen på mennene som venter utålmodig på å rykke i fra. Vi har politimotorsykler på siden. Nå er det oss, landeveien, syklene våre, varmen, masse trafikk, litt over 5 mil foran oss - og vi har det herlig. Det går raskt til 10 km hvor menn og kvinner skiller lag. Vi er enige om å samarbeide fram til bakken mot landsbyen Markovo. Der får vi en stigning på 50 høydemeter og deles i to grupper.

KL 1110 suser Pia, Tuva og Berte inn på stadionen mot mål. Like etter kommer Eva. Berte vinner, Tuva tar andreplass og Pia tredje. Vi er superglade alle fire, vi har gjennomført dagens ritt på en fin tid, synes vi selv. Vi er mørbanket og slitne når vi kommer over mål, det tar tid å komme seg igjen. Følelsen er fantastisk på pallen, og ganske absurd når man strekker hendene i været og får en medalje og to kyss av en svett bulgarer...Helt vilt! Neste år skal vi ha med flere jenter. Dette må oppleves.

Når vi begynner å komme til oss selv, har dirrende lår, drukket fire flasker vann og skjønner at vi har klart det - letter Pia på trøya si. Der flyr vepsen ut - som fløy inn da vi var på vei opp bakkene 20 km tidligere!

Nå gjenstår lagtempo som for vår del er 27 km, i morgen tidlig kl 1000. Så begynner vi alle å lengte hjem til ungene våre og "andre"....  Smask - snart kommer vi.

  

        

      

 

5.døgn -Vi søker ro og fred i fjellene.

Har dere forsøkt å vente på buss sammen med utålmodige tyskere, sjefete franskmenn og irriterte spanjoler?

Klokka 1000 setter vi endelig kursen for fjellene og Bachkovo-klosteret. Klosteret ble grunnlagt av to brødre i år 1083 og er det nest største gresk-ortodokse klosteret i Bulgaria. Her opplever vi "klosterlivet" guidet av en lokal størrelse og akkompagnert av tordenskrall og regn som trommer mot bakken. Vi får høre at  prestene ville gjøre Bulgaria gresk og forsøkte å utrydde språket og kulturen.

Landskapet her oppe er veldig annerledes enn nede i Plovdiv og alt er veldig grønt og frodig. - Men også mediterende sykkeldamer må trede av på naturens vegne. Hullet midt på gulvet er godt dimensjonert, det dufter friskt av klor, vannet sildrer og renner ustoppelig. Pedalene er anatomisk riktig plassert. Den hyggelige dovakten selger papir av god kvalitet til 80 øre pr. tørk.

På utsiden av klostermurene får vi materialismen "rett i fleisen". Her blir vi tilbudt ikon-kopier, plastsmykker, cola og Barbiedukker. Vi står i mot alle fristelser og basker oss inn i bussene igjen med de utålmodige tyskerne, de sjefete franskmennene og de irriterte spanjolene.

Vi er imidlertid sultne på mer kultur og historie. Med Jon Annar som guide denne gangen tripper vi lett over brua og opp til gammlebyen. Dette er den eldste delen av Plovdiv, som er en av de eldste byene i Europa. Her her det kronglete gater med brostein, små hus og koselige bakhager. Når turen ender opp i den store handlegata, er dagen vellykket.

Vi skal ta en tidlig kveld og ha en lang natt, for å forberede oss til morgendagens ritt; fellesstart, 54 km på landeveien. 

 

    

 

 

4.døgn - Gull, Sølv, Bronse - og fjerdeplass!

En litt urolog natt med party i gata og sykkelnerver i magen! Klokka 0900 var vi allikevel på vei ut fra hotellet klar for vårt første skikkelige temporitt, noensinne!

Klokka 1000 sendes Berte ut fra start som nr 1, skremt av startpistolen og rett bak en eskortebil for første gang. Hele settingen satte en støkk i oss alle -nå er det alvor!

Fire runder, fire bicyclesqueens og bare 40 minutter etterpå, er vi fire slitne, men glade syklister. Berte tok gull, Tuva, sølv, Pia bronsje og Eva på fjerdeplass. Vi er veldig godt fornøyd med dagens innsats, og har fått med oss mange gode råd fra de noe mer erfarne konkurrentene våre både når det gjeder utstyr, taktikk og hvordan vi skal ta oss best mulig ut på bilder (stramme lårmusker)! Nå skal vi feire!

Odd tok også gull, Jon Annar bronsje!  Hurra for NRK!!!

I kveld skal vi feire Eurovisjonslekenes 50-årsjubileum og i morgen er det hviledag.

 Helge, Ole, Odd og Bicyclequeens.

      

        

3. døgn - Gjenforeningen og annet godt.

En blid pikkolo møtte oss i resepsjonen med 5 sykkelkofferter i dag morges etter frokost. Vi hadde i går havnet bak Georg Bush i køen om service på Sofia Airport, så derfor kom ikke syklene før idag. Vi var lettet!!

Med syklene kjapt innstallert på hotellrommet dro vi med buss og bil  for å se på løypa. Etter denne turen konkluderer vi med at en 5-seter - "hokus pokus"- blir en syvseter ved hjelp av to pinnestoler...i en buss for 8 personer, satt vi 13. Når det gjelder løypa: Den er flatere enn vi fryktet, men utroooooolig lang. Fortsatt er ikke distanse og løyper helt avgjort, det skjer først i kveldens lagledermøte.

Vi brukte formiddagen til å sette sammen disse vidunderlige syklene våre, og vi sier med DDE, "finast parfymen, var lukta av olje og søl"

Ettermiddagens høydepunkt var lagtempotrening på rostadion, der to av rittene skal gå. I morgen stiller vi frisk og rask kl 0900 i resepsjonen klare for første konkurranse, individuelt temporitt 20 km. Kryss alle fingre og tær for her skal vi høste -  gull, sølv og bronse. Startrekkefølge: Berte, Pia, Eva, Tuva og Ingrid (Briseid) - HEIA NORGE.

 

2. døgn - Sykkelløs men ikke motløs

Vi våknet i god tid før frokost. Vi tok det med ro og ruslet ned til frokostsalen, som var tom for folk, tom for mat og tom for kaffe. Hvem i huleste fant på dette med tidssoner? Jakten på kafeer i Plodiv var ikke lett. Vi berget oss akkurat i tide for århundrets regnskyll og tordenvær, og fant små bakelser på en søt bakgate. God ekspresso! Vi er fortsatt uten sykkel, uten bagasje og uten basseng. Vi trengte trøst utpå dagen - og når dagens tilbud var Strawberry Daiquieri til under 10kr stykket, var valget lett og ettermiddagen super. I tillegg er rittene nå gjort om. Dvs at hvis syklene snart kommer - har vi gjennomkjøring av løyper på mandag. Individuell tempo på 20 km på tirsdag. Fri onsdag. Fellesstart torsdag som er redusert til ca 5,5 mil! Lagtempo fredag på ca 4 mil!

Nå er vi på farten til middag og åpningsseremoni i Plodiv Amfiteater, som på bilder ser ut som om det er fra antikken. Men hvem vet med dette landets forhold til bilder - det er vel en flat gressmatte vi skal til. Av plast. Og vi er like blide!

 

 

1. døgn Bulgariatur - fra doktorgrad til Plodiv via Alvdal

Fredag 8. juni 2007: Tuva, Pia og Eva plukker opp Berte som sistedame i Fjordgata kl 2245. Berte kom rett fra disputasfesten til Gry Mette Haugen hvor hun var svett etter Karius og Baktus-sketsj, med sorte tenner, penkjole og høyhæla sko. Lystig og nervøse passerer vi Torbjørn Bjerkan etter bare få meter. Pias ettermiddag hadde bestått i kjøring og pakking av monsterkofferter og beautybager. Avskjeden i Fagerlia består av trudelutt og norske flagg når Tuva drar. Det er stappfullt i bilen og på taket. Pia er halvaggresiv sjåfør, Berte småbrisen og glad ut fra fest, Eva er småtrøtt andresjåfør som aldri slapp til bak rattet, Tuva er rett og slett veldig forventningsfull.

Kl 0120 stopper vi på Alvdal Taverna. Vi drikker kaffe og fniser på benken mens vi snakker om trailersjøfårerfaringer fra ungdomstid på Singsaas. Vi gleder oss over dyrelivet ned Østerdalen; en mus, en grevling, to elg og masse lam, som bokstavelig talt er til å spise opp. Tenk det, ungene våre, som vi, ja, vi må innrømme det, savner allerede. Smask!

Kl 0430 parkerer vi lojalt på P1 på Gardermoen! Vi er først ute, muligens den eneste gangen i dette løpet.... Innsjekking går fint og vi møter resten av de veltrenede NRK-utøverne, fin gjeng! Så litt mat og masse søvn...gjennom flyet til Paris, flyet videre til Sofia og i bussen til Plodiv.

Kl 1355 lokal tid (1255 på Tyholt!). Så rakner idyllen. Vi mangler tre av fire sykler!!! Vi mangler to av fire beautybager (dvs bagasjen vår) - og må sette kursen mot Novotel hotell uten klær, sykler, undertøy, tannbørster osv. Vi får vite at one night in Paris er skjebnen til våre savnede, til i morgen kveld hvis vi er heldige. Dermed starter Plodivoppholdet med kjappkjøping (eller powershopping, som Pia sier) - av alt vi mangler. Utvalget er ikke stort og tiden er knapp før alt stenger. Tuva overrasker med verdens mest gullete gullbikini! Nå mangler vi bare bassenget - som dere kan se på linken til hotellet under... Fine bilder av hotellet med utendørsbassenget henger i heiser og overalt, men her har en syk grafiker fått leke seg fritt. Dette bassenget finnes nemlig ikke! Heldigvis har vi en gullegod og ikke helt frisk grafiker selv, som i morgen truer med å ta med multiverktøyet sitt og egenhendig skru bildene ned.

Nå har vi spist, møtt deltagere fra alle nasjonene. Vi er litt nervøse, trøtte og føler oss fram på resten av folkene her. Ragnhild Silkebækken har lovet å støtte oss i avgjørelsen hvis vi må gå av sykkelen i bratte bakker. Tuva har gullbikinien på for første gang, med rørleggersprekk og er plutselig glad for det imaginære bassenget. Vi blogges i morgen. Natta...

      

 

 

 

Plovdiv, here we come!

Vi har pakket sykkelkoffertene og hiver oss i bilen og kjører mot Oslo og Gardemoen fredag 8. juni. Der skal vi etterhvert skal sette kursen mot Sofia og videre til Plovdiv, som er den største byen i Bulgaria med over 360 000 innbyggere. Byen har både gammelt og nytt og har mye og by på av både hus og musees og gamle bygninger. Du kan oppleve mye med å bevege deg til fots og du kan komme deg rundt med både buss og tog.

4 dager til avreise.

Ja da er det bare 4 dager til vi skal fly til Bulgaria og Plovdiv, der vi skal sykle 20 km individuell temporitt, 85 km fellesstart og 65 km lagtempo. Dette er skummelt, rart og kjempemorsomt. Vi gruer oss og gleder oss om hverandre, men mest er det morsomt for vi har planer om å være med til neste sommer også og kanskje ennå mer forberedt enn denne gangen.

Nye sykkeljakker med logo og nyvasket sykkel, pakker vi inn syklene og setter dem på flyet. Med Air France og via Paris til Sofia er det 4 spente damer fra Trondhjem som reiser. Med en god slomp godt humør og og iver når vi langt, ikke sant? Vi kommer tilbake med blogg fra det store utland.

 

Nasjonaldrakten skal selvfølgelig være på under alle løpene.

 

Sykkelritt i PLODIV, Bulgaria 9.16. juni...
http://www.eurovisionssport.dk/index2.htm

Linker som virkelig bør sjekkes:

http://www.sykkelsenteret.no

http://www.cyclecomponents.com

http://www.bikebuster.dk

 

6.mai Byneset rundt

Kl 09:30 startet vi fra Sluppen på vårt første ritt og distansen var 56 km over Byneset. Turen gikk fra Sluppen mot Ila og forbi Børsa og Flakk. Temperaturen var på rundt 11 grader og sola skinte på en himmel med fine hvite skyer. En fantastisk tur som tok oss 2,31 timer. Stolte over å ha klart dette, fikk både pin og banan i målområdet. endelig ferdig, med det ene rittet ca 5 uker før vi drar til Bulgaria.

 

 

 

 

BicycleQueens © 2007

www.bicycleQueens.com

 Eva

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Berte

 

Pia
Tuva

 

 

 

 

htt